Som del av et kurs i eGovernment ved NTNU har vi blitt bedt om å opprette en blogg, hvor vi skriver en liten tekst som avspeiler en problemstilling som man ble opptatt av i løpet av første samling.
Første samling ga en introduksjon til hva eGovernment er og sentrale problemstillinger innenfor feltet. Det var særlig fokusert på utfordringer DIFI møter i sitt arbeid med å tilrettelegge for fornying og økt samhandling mellom etater. I tillegg ble kommunesektoren trukket frem som en sektor med behov for økt fornyelse.
eGovernment handler om bruk av informasjonsteknologi i offentlig sektor, og det er mange måter å utforske dette på. Et område som jeg synes er interessant er hvordan man kan få til bedre og mer effektive arbeidsprosesser, og få de ansatte til bruke og glede seg over det. Gjennom reformer og omorganiseringer blir det i offentlige organisasjoner stadig tegnet nye kart og bokser, kjøpt inn ny teknologi og laget nye instrukser, og altfor ofte uten at man greier å trekke gevinstene ut av dette i etterkant. Hvorfor fungerer det ikke?
Og hvorfor fungerer det?
Vi har i løpet av samlingen har vi blitt vist både eksempler til etterfølgelse - bl.a. Lånekassen, og vi har diskutert andre case hvor innføring av ny teknologi ikke har gått så bra - bl.a. Ruter. Neste jobb nå blir å lage en prosjektoppgave hvor jeg finner mitt eget case å fordype meg i.
Det hadde vært interessant å visst hvor mange slike prosjekter som blir evaluert ordentlig i etterkant. Tipper det ikke er alle! Heeks utgangspunkt er vel at prosjektene går i mange av de samme fallgruvene. Verdien av erfaringsutveksling og læring på tvers i offentlig sektor burde med andre ord være stort. Ser frem til å lese mer om hva Heeks skriver om evalueringer.
SvarSlett